Deprecated: wp_make_content_images_responsive er foreldet siden versjon 5.5.0! Bruk wp_filter_content_tags() isteden. in /home/aronsxgd/public_html/wp-includes/functions.php on line 4861

PLUMBO – Lars Erik Blokkhus

Presseskriv i anledning bandets 20 års jubileum -2020.

OPPSTARTEN
Plumbo startet for 20 år siden opp som et coverband. Året var 2000.
Glenn Hauger på trommer, Tommy Løken Elstad på bass, og Lars-Erik Blokkhus på gitar og sang. Som en ung trio, gjorde de spillejobber på lokale puber i Sande og Vestfold.

Målet var å skape god stemning, fest og allsang på pubene.
Etterhvert begynte bandet også å spille egenskrevne låter, skrevet av Lars-Erik.
Klassikeren «Gi meg en Bayer» var en bandets første egenskrevne låter, som ble spilt live. Låtene var ment å være fengende, allsangvennlige, og skulle skape stemning i alt fra bilen, i stua, på jobb eller i festlokalet. Låtene falt i smak hos publikum, og etterhvert utviklet bandet seg til å bli et konsertband, med konserter av 90 minutters varighet. Med publikum tett opp til scenen, barrierer foran scenekanten, ble det behov for stor PA og lysanlegg. Og egen fast lydmann.
Bandets renomme spredde seg raskt, og publikumsoppslutningen ble større og større.
Det geografiske territoriet utvidet seg.

SPELLEMANNSKRISEN
Sommeren 2010 slapp Plumbo singelen Møkkamann. Møkkamann representerer et veiskille for Plumbo. Fra å være et lokalkjent partyband, ble bandet etter hvert populære over det ganske land, og nådde fram til et enda større publikum. Cd salget tok av, det samme gjorde konsertene. Populariteten til Møkkamann, medførte at bandet vant Spellemannsprisen for «Årets hit 2011».

Et ordspill rundt mokkamann i takketalen, en øl i hodet fra en artistkollega på Spellemannsfesten, ga bandet gedigen oppmerksomhet i riksmediene. Helsidesoppslag i VG og andre aviser, debatt på NRK, en mengde radio og TV-intervjuer. Dette var noe av oppmerksomheten som fulgte i kjølvannet av episoden. Men konteksten var ubehagelig. En uskyldig spøk, ble vridd om til rasisme. At bandet vant Spellemannsprisen for Årets Hit, kom i skyggen.

Bandet la seg imidlertid flat for kritikken, og beklaget spøken. Umiddelbart.
Dette medførte at alle involverte parter skværet raskt opp, la ballen død og gikk videre som gode venner og artistkollegaer. Og er det fortsatt.

HARRYTASSER
Etter episoden på Spellemann ble bandet raskt omtalt som «Harrytasser» i riksmedia. Tiltross for at dette kunne oppfattes som slengbemerkning, var det ikke helt ubetimelig. Bandet har bevisst brukt Harry-begrepet i sin merkevarebygging, både på album-titler, låttitler og image. Eksempelvis på albumene ”På vei til Harryland”(2007) og «Råkken råll Harry”(2010). For ikke å glemme låttriologien om ”Gamle Harrymann”. Men det ligger en tanke bak. I bandets betydning av begrepet, så er Harry synonymt med å være folkelig, jordnær, glad i fest, bil, båt og god musikk. Å være en jovial person.

MGP 2012
Tre uker etter spellemannsprisen var Plumbo deltakere i MGP 2012, med låten «Ola Nordmann». Bandet kvalifiserte seg fra delfinalen til finalen i Oslo Spektrum, og havnet på en fjerdeplass i finalen. «Ola Nordmann» er blitt en av bandets store slagere i ettertid, med over 9 millioner streams i jubileumsåret (på Spotify). Låten var opprinnelig kalt «Harry Nordmann», men ble skrevet om, (etter oppfordring fra Per Sundnes i NRK!).

Året var etterfulgt av en omfattende turnè, som strakk seg over hele landet.
Ett av høydepunktene var å spille på «Midnattsrocken» i Lakselv, hvor bandet gikk på scenen kl. 02.00 på natten, i rød midnattsol, rett etter engelske Thin Lizzy.

FESTROCK
Med albumet Råkken råll Harry (2010) utvidet Plumbo sitt musikalske univers, med å implementere fløyte og trekkspill i lydbildet. Klassisk rockeband sound tangerte nå folkrock, og man kunne få assosiasjoner til norske artister som D.D.E. og VAMP.
Musikken var fengende, lettfattelig og stemningsskapende. Og dansbar. Til fest.
Derav begrepet festrock, som ofte brukes om Plumbo`s musikk.
For Plumbo er fest synonymt med sosialt felleskap, god stemning, allsang og glede.
Bandet har siden holdt på den folkelige formelen, men også utvidet den et skritt lenger. I 2016 ble bandet kjent med amerikanske Olivia McPeek Dvergsdal, en felespiller fra Nashville, bosatt i Førde, og hun ble raskt med i bandet. På albumet Haraball som kom i 2016, har hun en sentral rolle med sitt lette og lekne solospill. Og hun tilførte lydbildet et element av country, noe som passer godt i Norge, hvor denne sjangeren har godt fotfeste.

PUBLIKUMSKONTAKT
• Plumbos kontakt med publikum er unik. Konsertene er nærmest et samspill med publikum.
Publikum synger for bandet, og bandet spiller for dem. Tilbakemeldingene er gjennomgående positive. Folk koser seg på konsert, og kommer gjerne tilbake neste gang. Begge kjønn er godt representert. Og alle aldre. Opptill tre generasjoner er helt valig å se på en Plumbo konsert. Publikum følger bandet tett på den offisielle facebooksiden, «plumbobandet», og legger ofte ut bilder og videoer fra konserter. Og de kommer igjen. År etter år. Mange faste fans er blitt gode venner med bandet.

NY MUSIKK
Musikalsk så er Plumbo konstant i utvikling, og er ikke redd for å prøve ut nye sjangere og uttrykk. I 2017 ga de ut den reggae-inspirerte låten «Bade naken», som har passert 16 millioner streams på Spotify. I 2019 kom låten «Ja vi elsker», som er en EDM inspirert russelåt. Boogie takt, gammel-dans, og sommerlige trekkspill låter; Plumbo byr på det meste i låter som «Ting på gli», «Haraball» og «Gamle Harrymann».
I jubileumsåret 2020 gis det ut nye låter og først ut er låten «Porsche Cayenne» med release i slutten av februar. En uptempo festrock låt, med signifikante fele og trekkspill linjer, mellom offensive lead-vokal linjer og massive korarrangementer. Et gjenkjennelig Plumbo-lydbilde.
Deretter følger det nye låter utover våren og sommeren.

BANDMEDLEMMER 2020
Plumbo er en god, sammensveiset kameratgjeng, som trives med å reise på tur. Bandet har mye humor og latteren sitter løst i turnèbussen. Nåværende besetning har vært stabil siden 2012(pluss tilskuddet av Olivia, som begynte i 2016).

Lars-Erik Blokkhus – gitar og vokal
Tommy Løken-Elstad – bass
Glenn Hauger – trekkspill og fløyte Elg Knutsen – trommer
Henning Hoel Eriksen – keyboard Olivia McPeek Dvergsdal – fele

Crew:
Plumbo har også sitt faste lojale mannskap:
John Andrè Haugen Johansen – sjåfør, transport og merge ansvarlig.
Per-Arne Torp – Lydteknikker
Adrian Hamtil Knutsen – Lystekniker

DISCOGRAFI
Album:
2002 – Full åpning
2007 – På vei til Harryland
2010 – Råkk`n råll Harry 2011 – Møkkamenn Live
2012 – Rådebank 2014 – Kom som dæ sjæl
2016 – Haraball

Singler:
2017:
– En siste gang, feat. Staysmann & Lazz. – Langt mot nord – Bade naken
2018:
– Digger deg, feat. Katastrofe – Pokerkongen
2019:
– Ja vi elsker
2020:
– Porsche Cayenne

details-profile

PLUMBO – Lars Erik Blokkhus

Presseskriv i anledning bandets 20 års jubileum -2020.

OPPSTARTEN
Plumbo startet for 20 år siden opp som et coverband. Året var 2000.
Glenn Hauger på trommer, Tommy Løken Elstad på bass, og Lars-Erik Blokkhus på gitar og sang. Som en ung trio, gjorde de spillejobber på lokale puber i Sande og Vestfold.

Målet var å skape god stemning, fest og allsang på pubene.
Etterhvert begynte bandet også å spille egenskrevne låter, skrevet av Lars-Erik.
Klassikeren «Gi meg en Bayer» var en bandets første egenskrevne låter, som ble spilt live. Låtene var ment å være fengende, allsangvennlige, og skulle skape stemning i alt fra bilen, i stua, på jobb eller i festlokalet. Låtene falt i smak hos publikum, og etterhvert utviklet bandet seg til å bli et konsertband, med konserter av 90 minutters varighet. Med publikum tett opp til scenen, barrierer foran scenekanten, ble det behov for stor PA og lysanlegg. Og egen fast lydmann.
Bandets renomme spredde seg raskt, og publikumsoppslutningen ble større og større.
Det geografiske territoriet utvidet seg.

SPELLEMANNSKRISEN
Sommeren 2010 slapp Plumbo singelen Møkkamann. Møkkamann representerer et veiskille for Plumbo. Fra å være et lokalkjent partyband, ble bandet etter hvert populære over det ganske land, og nådde fram til et enda større publikum. Cd salget tok av, det samme gjorde konsertene. Populariteten til Møkkamann, medførte at bandet vant Spellemannsprisen for «Årets hit 2011».

Et ordspill rundt mokkamann i takketalen, en øl i hodet fra en artistkollega på Spellemannsfesten, ga bandet gedigen oppmerksomhet i riksmediene. Helsidesoppslag i VG og andre aviser, debatt på NRK, en mengde radio og TV-intervjuer. Dette var noe av oppmerksomheten som fulgte i kjølvannet av episoden. Men konteksten var ubehagelig. En uskyldig spøk, ble vridd om til rasisme. At bandet vant Spellemannsprisen for Årets Hit, kom i skyggen.

Bandet la seg imidlertid flat for kritikken, og beklaget spøken. Umiddelbart.
Dette medførte at alle involverte parter skværet raskt opp, la ballen død og gikk videre som gode venner og artistkollegaer. Og er det fortsatt.

HARRYTASSER
Etter episoden på Spellemann ble bandet raskt omtalt som «Harrytasser» i riksmedia. Tiltross for at dette kunne oppfattes som slengbemerkning, var det ikke helt ubetimelig. Bandet har bevisst brukt Harry-begrepet i sin merkevarebygging, både på album-titler, låttitler og image. Eksempelvis på albumene ”På vei til Harryland”(2007) og «Råkken råll Harry”(2010). For ikke å glemme låttriologien om ”Gamle Harrymann”. Men det ligger en tanke bak. I bandets betydning av begrepet, så er Harry synonymt med å være folkelig, jordnær, glad i fest, bil, båt og god musikk. Å være en jovial person.

MGP 2012
Tre uker etter spellemannsprisen var Plumbo deltakere i MGP 2012, med låten «Ola Nordmann». Bandet kvalifiserte seg fra delfinalen til finalen i Oslo Spektrum, og havnet på en fjerdeplass i finalen. «Ola Nordmann» er blitt en av bandets store slagere i ettertid, med over 9 millioner streams i jubileumsåret (på Spotify). Låten var opprinnelig kalt «Harry Nordmann», men ble skrevet om, (etter oppfordring fra Per Sundnes i NRK!).

Året var etterfulgt av en omfattende turnè, som strakk seg over hele landet.
Ett av høydepunktene var å spille på «Midnattsrocken» i Lakselv, hvor bandet gikk på scenen kl. 02.00 på natten, i rød midnattsol, rett etter engelske Thin Lizzy.

FESTROCK
Med albumet Råkken råll Harry (2010) utvidet Plumbo sitt musikalske univers, med å implementere fløyte og trekkspill i lydbildet. Klassisk rockeband sound tangerte nå folkrock, og man kunne få assosiasjoner til norske artister som D.D.E. og VAMP.
Musikken var fengende, lettfattelig og stemningsskapende. Og dansbar. Til fest.
Derav begrepet festrock, som ofte brukes om Plumbo`s musikk.
For Plumbo er fest synonymt med sosialt felleskap, god stemning, allsang og glede.
Bandet har siden holdt på den folkelige formelen, men også utvidet den et skritt lenger. I 2016 ble bandet kjent med amerikanske Olivia McPeek Dvergsdal, en felespiller fra Nashville, bosatt i Førde, og hun ble raskt med i bandet. På albumet Haraball som kom i 2016, har hun en sentral rolle med sitt lette og lekne solospill. Og hun tilførte lydbildet et element av country, noe som passer godt i Norge, hvor denne sjangeren har godt fotfeste.

PUBLIKUMSKONTAKT
• Plumbos kontakt med publikum er unik. Konsertene er nærmest et samspill med publikum.
Publikum synger for bandet, og bandet spiller for dem. Tilbakemeldingene er gjennomgående positive. Folk koser seg på konsert, og kommer gjerne tilbake neste gang. Begge kjønn er godt representert. Og alle aldre. Opptill tre generasjoner er helt valig å se på en Plumbo konsert. Publikum følger bandet tett på den offisielle facebooksiden, «plumbobandet», og legger ofte ut bilder og videoer fra konserter. Og de kommer igjen. År etter år. Mange faste fans er blitt gode venner med bandet.

NY MUSIKK
Musikalsk så er Plumbo konstant i utvikling, og er ikke redd for å prøve ut nye sjangere og uttrykk. I 2017 ga de ut den reggae-inspirerte låten «Bade naken», som har passert 16 millioner streams på Spotify. I 2019 kom låten «Ja vi elsker», som er en EDM inspirert russelåt. Boogie takt, gammel-dans, og sommerlige trekkspill låter; Plumbo byr på det meste i låter som «Ting på gli», «Haraball» og «Gamle Harrymann».
I jubileumsåret 2020 gis det ut nye låter og først ut er låten «Porsche Cayenne» med release i slutten av februar. En uptempo festrock låt, med signifikante fele og trekkspill linjer, mellom offensive lead-vokal linjer og massive korarrangementer. Et gjenkjennelig Plumbo-lydbilde.
Deretter følger det nye låter utover våren og sommeren.

BANDMEDLEMMER 2020
Plumbo er en god, sammensveiset kameratgjeng, som trives med å reise på tur. Bandet har mye humor og latteren sitter løst i turnèbussen. Nåværende besetning har vært stabil siden 2012(pluss tilskuddet av Olivia, som begynte i 2016).

Lars-Erik Blokkhus – gitar og vokal
Tommy Løken-Elstad – bass
Glenn Hauger – trekkspill og fløyte Elg Knutsen – trommer
Henning Hoel Eriksen – keyboard Olivia McPeek Dvergsdal – fele

Crew:
Plumbo har også sitt faste lojale mannskap:
John Andrè Haugen Johansen – sjåfør, transport og merge ansvarlig.
Per-Arne Torp – Lydteknikker
Adrian Hamtil Knutsen – Lystekniker

DISCOGRAFI
Album:
2002 – Full åpning
2007 – På vei til Harryland
2010 – Råkk`n råll Harry 2011 – Møkkamenn Live
2012 – Rådebank 2014 – Kom som dæ sjæl
2016 – Haraball

Singler:
2017:
– En siste gang, feat. Staysmann & Lazz. – Langt mot nord – Bade naken
2018:
– Digger deg, feat. Katastrofe – Pokerkongen
2019:
– Ja vi elsker
2020:
– Porsche Cayenne